Kamerahus
Nikon d3s: Jeg står på mitt; Nikon d700 er pr dags dato det smarteste/beste kamerahuset du kan kjøpe for konsertfotografering men det må slå seg grundig slått av selve kongen av dårlig lys; Nikon d3s. Med klasseledene egenskaper ved spinnvilt høyt ISO-verdier og en absolutt nydelig ergometri er d3s kameraet som til tross for sin høye prislapp smaker enda mer enn det koster. Med en lukker som er oppgitt til å tåle 300 000 bilder vil d3s også være et regelrett kupp på bruktmarkedet siden de fleste ikke har gått mer enn 40k!
Nikon D700 + Nikon MB-10 - Etter å ha levd ett par tre måneder med Nikon D7000 storkoste jeg meg helt frem til jeg fikk sprm om å fotografere en konsert på en liten klubb hvor lysforholdene var perverst skammelig dårlige. ISO måtte opp og resultatet var at var litt mer støy enn hva jeg klarte å slå meg til ro med. Med tanke på at Nikon d700 får en avløser om noen få måneder kan det diskuteres om det er et godt kjøp, men med en enorm byggkvalitet, samme sensor som i D3 og fantastiske egenskaper ved høye ISO-verdier, så er d700 kanskje det beste konsert-kameraet du kan investere i pr dags dato. Det at hus og batterigrep har en størrelse som kan skremme fanden så vel som andre fotografer på flatmark må jo kunne sees på som en bonus.
Objektiv
Nikon 14-24mm F2.8 G ED AF-S – Profesjonelle musikkfotografer mener dette er feil i 90% av tilfellene. Stygg som nøkken, svær og lite balansert i forhold til proffe DSLR-hus som d700 og d3s. Men dette er ankepunkter som forsvinner minnekort på et strippeshow; i de 10% av tilfellene hvor dette objektivet kommer til sin rett skapes det nesten uvirkelige konsertbilder. Tenk deg selv å stå bare noen centimeter fra vokalisten og få flotte helfigurbilder!
Nikon 24-70mm F2.8 G AF-S ED – Det å fotografere en konsert krever at objektivet er ekstremt lyssterkt, skarpt og ikke minst troverdig i sin presentasjon. Selv med en stiv prislapp har dette objektivet f/2.8, et meget allsidig zoom-område som strekker seg fra 24 til 70mm, det er sylskarpt og fargedybden er som en drøm. Det skader heller ikke at objektivet fokuserer i løpet av brøkdelen av ett sekund, tåler en real støyt og fungerer til alle anledninger.
Nikon 70-200mm F2.8 G AF-S VRII ED – Hvor 24-70mm f/2.8 er det soleklare valget som hovedobjektiv er dette en udiskutabel nr 2 for i veldig mange tilfeller vil du oppleve at 70mm ikke rekker frem til trommisen og tro meg når jeg sier at få band vil betale for bilder hvor ett bandmedlem savnes. Objektivet deler lillebror’s egenskaper og med en særdeles god elektronisk vibrasjonsreduksjon er dette et must når avstand er nøkkelen.
Nikon AF-S Nikkor 400mm 2.8 G VR ED – Har du noen gang opplevd å fullstendig miste pusten i det du tester et produkt for første gang? Dette objektivet går for å være selve referansen for sportsfotografer, det er selve drømmeobjektivet for alle musikkfotografer som har stått ved et miksebord og ikke minst så byr det på en fantastisk bygg- så vel som bilde- kvalitet. Det skader heller ikke at objektivet fungerer prikkfritt sammen med Nikon sine telekonverterer og jeg har selv skutt på 800m f/5,6 uten nevneverdig tap i bildekvalitet!
Utstyr for bildebehandling
Macbook Pro 15″ Retina – Det er ingenting surere enn å kaste bort tid, like så er det alltid ei mare å ikke kunne benytte seg av det beste av det beste. Med tanke på den typen fotografernig jeg bedriver så innebærer det nok av timer i f.eks. tog og fremfor å stirre ut av vinduet vil jeg heller begynne å behandle bildene. Retina-skjermen sikrer også at bildene vises på best mulig måte, og med 16gb til rådighet fungerer Lightroom uten det minste problem.
iPad 4 Retina – Etter å hatt alle modeller av iPad kan jeg med hånda på hjertet si at jeg endelig har funnet en følgesvenn verdt å ta vare på! Med en fantastisk skjerm, et historisk godt (i)OS og et enormt utvalg apper har denne padda tatt fullstendig over som mitt primære verktøy for allt annet enn bildebehandling. Apper for NSB, Norwegian, Adobe Revel and the list goes on. Kombiner det med verdas største digitale aviskiosk og iPad er et reinspikka drømmeprodukt!
Telekonvertere
Nikon TC-20E III AF-Telekonverter – Shit! Man får fotopass til drømmekonserten og så får man beskjed om at man blir stående 25 meter unna scena. Selv 70-200mm blir for snau og en 400mm f/2.8 koster nesten kr 80 000! Da er det bare en ting å gjøre: bann i kjerka og kjøp en telekonverter. De fleste av oss er meget reserverte mot å bruke seg av disse. Denne telekonverteren kombinert med 70-200mm f/2.8 gir deg 120-400mm f/5.6 og med f.eks. d700′s fremdragende egenskaper i dårlig lys gir du de andre i fotograva spader!
Oppbevaring og bæring
Black Rapid RS-DR-1 Double Strap – Å ha ett digert DSLR hengende rundt halsen tærer mer enn nok på skrotten men å ha to er et umulig mareritt få forundt. Black Rapid Double Strap er et fleksibelt festesystem som lar seg justere de to selene slik at kameraene blir hengende der du ønsker, og du kan også splitte den i 2 slik at du får 2 separate stropper. Uvurderlig for alle som skyter med to kamerahus!
Minnekort, Værbeskyttelse, PC-utstyr, Lysutstyr
10 Kommentarer
Legg igjen en kommentar
Da har det fantastiske produktet Black Rapid Double Strap blitt en del av utstyret og dette er uten tvil et fantastisk kjøp for alle som skyter med to kamerahus.
Etter mye vurdering frem og tilbake har jeg nå solgt mitt glitrende Nikon 50mm f/1.4.
Jeg har absolutt ingenting å utsette på objektivet og det gir deg fantastiske bilder, men for ble det stående og støve ned i.o.m. at jeg er avhengig av zoomlinser både for musikk og sport.
Morro var det dog så lenge eierskapet varte
Etter å ha gått på en aldri så liten værmessig smell under Kollenfest2012 hvor mitt en gang så kjære Nikon d3s vandret heden så var det på tide å få sikret resten av utstyret mot været. Dermed har Think Tank Hydrophobia 70-200mm og Think Tank Eyepiece blitt kjøpt inn. Les mer om dette HER.
I tillegg har mine 2 Nikon sb700 blitt solgt grunnet altfor lite bruk.
I forkant av helgens fotooppdrag som var et privat arrangement visste jeg at jeg kom til å få et lite problem med lyset. Hallen det skulle foregå er som haller flest; det er satans høyt under taket og det er omtrent ikke en kjangs i dundas for at man kan rette blitzen mot taket og få hjelp fra det.
Dermed satt jeg igjen med to muligheter; enten investere i f/1.4 objektiver som for å dekke alt ville ha kostet meg nærmere kr 30 000 eller en micro-softbox til blitzen min. I og med at jeg slettes ikke er i sår i stumpen etter å ha droppet store mengder tusenlapper ble det sistnevnte løsning i form av en Aurora Micro-softbox.
Fordelen ved å bruke denne var at jeg fikk konsentrert så vel som mjuket opp lyset men til gjengjeld var det desto vanskeligere å lyssette større folkemengder på samme bilde. Uansett var dette uten tvil en sinnsykt god investering og den har ikke blitt noe mindre god etter at Fotovideo så passende senket prisen betraktelig bare ett par dager etter at jeg handlet. De jævlene!
Å jobbe med fotografering handler om ære og stolhet; man vil gjerne at bildene skal bli satt pris på og like så vil man at bildene skal ta seg best mulig ut til på enhver plattform.
Når jeg i 2011 kjøpte meg en Macbook Pro 13,3 tommer med 4gb var jeg strengt tatt storfornøyd. I alle fall frem til jeg plukket opp en iMac i 2012. Det var ett problem og det va det at Apple på liv og død måtte lansere iPad med Retinaskjerm. Denne skjermteknologien fikk min gamle macbook til å se ut som en etterlevning fra VHS-dagene og selv iMac’en mistet mye av glansen.
Når apple ENDELIG fikk ut fingeren og lanserte en ny serie Macbook Pro med Retina så klarte jeg ikke å holde meg unna og etter 3 ukers ventetid kom den endelig i hus!
Med denne i hus skal både “gammel” Macbook Pro 13,3 OG iMac selges, og det i seg selv kan fremstå som noe merkelig siden det er lite som er bedre enn å redigere bilder på en 27 tommer stor skjerm (iMac). Selv holder jeg meg til såkalt arrangementfotografering og er således avhengig av å dra bort for å knipse. Konserter i Oslo medfører for eksempel en hjemtur på 1 times tid med toget og fremfor å måtte vente til jeg kommer hjem med å overføre bildene så kan kan jeg nå gjøre dette på toget. Like så er en bærbar kraftplugg et must om man f.eks. skal dekke en festival over flere dager hvor man må overnatte borte. Det skader jo heller ikke at maskinen er tynn, lett, utrolig lekker og har en ekstremt god skjerm som får bildene til å skinne som aldri før!
Ved en tilfeldighet kom jeg til dine sider her, og siden jeg fotograferer ganske mye, pluss at jeg har anskaffet med Canon EOS 6D (tilbake til fullformat) med Canon 24-105 f/4 L IS USM og 70-200 f/4 L IS USM. Jeg er amatør men liker å få best mulig bilder. Før digitalverden brukte jeg Canon F1 og Canon A1. Det er også årsaken at jeg har holdt meg til dette merket.
Så prøvde jeg å ta bilder her på Kolvereid / Namdalen i forbindelse at Dance with a Stranger spilte her. Vel, jeg fikk noen bilder, men etter diskusjon med venner som også liker å fotografere fant vi etterhvert ut at bildene kan bli mye bedre. Googlesøk om konsertfotografering brakte meg hit. Jeg har lest og sett på det du bringer fram her og ser at mye kan / må gjøres annerledes dersom en vil ha “virkelig gode bilder”.
Jeg kommer til å lese her mange ganger i fremtiden. Jeg takker for viktige og mange gode tips og råd som jeg vil ta med videre i min hobby. Dine sider og informasjon er engasjerende og lett lest som jeg setter storpris på.
Mvh Manfred
Hei Manfred.
Hyggelig å høre at STS falt i smak
Fotografering handler jo strengt om “søken etter de gode bildene” og “utvikle seg for hver fotoshoot”. Disse to går jo også gjerne hånd i hånd.
Mitt inntog i konsertfotografiens fantastiske verden var jo av den smått snodige sorten. Jeg hadde et canon-oppsett som ble borte når en tulling tømte leilligheta mi mens jeg var på jobb og siden jeg hadde lovt å fotografere en konfirmasjon ett par mnd senere kjøpte meg et Nikon d7000 og Nikon 24-70mm f/2.8. Definitivt overkill med tanke på at jeg ikke kunne noe som helst om det men hvorfor holde igjen liksom?
Uansett, tilfeldighetene ville ha det til at jeg hadde med meg kameraet på spydeberg rock festival 2011. Jeg og en vennegjeng var der for å feste slik man gjerne gjør på en festival så jeg knipset rundt 1000 bilder. Ca 10 blei “til dels ok”. Men viktigere enn det bildemessige resultatet var det at jeg falt pladask for det og jeg visste med meg selv at dette var noe jeg ville utforske videre.
2 måneder senere knipset jeg Brad Paisley og like etter ble det Rihanna.
Mitt tips er at uavhengig av hva du fotograferer står på. Benytt hver eneste lille anledning til å knipse. Sett deg inn i hvordan kameraet fungerer; bruk gjerne en kveld hvor du tester ut forskjellige innstililngs-kombinasjoner selv om det er ei potteplante som står foran deg. Og viktigst av alt: have fun! Den dagen morroa forsvinner så har man tapt og da er det bare å selge utstyret
Men du, har du en hjemmeside/blogg hvor du publiserer bildene dine?
Meget godt skrevet Rune. Jeg er helt enig. Ta mest mulig bilder. Øv. Sjansen for gode bilder øker rett og slett med antallet.
Takk takk
Det som er litt fascinerende er hvordan mange ferske fotografer synes mengden såkalte “keepers” er for liten i forhold til antall knipsa bilder, men når de sammenligner “dagens” andel med andelen de hadde helt i starten å ser de at de blir stadig flinkere til å treffe blink og dermed øker fotogleden.
Oi oi oi ooooooooooooooi!!
Når jeg begynte med fotografering tilbake i 2011 hadde jeg en av mine artigste opplevelser når jeg bare ett par måneder etter mit føste konsertbilde plutselig fikk lov til å knipse Rihanna. Situasjonen var riktignok noe vanskelig for det var en klassisk miksebordjobb og dermed ville selv Nikon 70-200mm f/2.8 være altfor kort. Som alle andre ambisiøse fotografer drømte også jeg naturligvis om et gigantisk teleobjektiv men som fersk i gamet var et slikt økonomisk utlegg uaktuelt. Løsningen ble en 2x-extender og det fungerte over all forventning. Drømmen om et ekstrem-objektiv døde imidlertid aldri.
Og nå.
Endelig!
Etter en viss periode med “mat” signert findus, vann fra kran og beinhard sparing har ENDELIG et Nikon 400mm f/2.8 funnet veien inn i fotobaggen!
Selv har jeg i skrivende stund bare hatt ett oppdrag hvor dette har blitt brukt men du verden; dets kvaliteter og faste brennvidde gjør at den stakkars fotografen må tenke fullstendig annerledes enn hva man må med et zoomobjektiv men så er da gevinsten også enorm!