Ole Ivars (Facebook)
Sted: Danseparken i Askim
Dato: 04 august 2012
Antall besøkende: ca 400
Kamerahus: Nikon D700
Objektiv 1: Nikon 14-24mm F2.8 G ED AF-S
Objektiv 2: Nikon 24-70mm F2.8 G AF-S ED
Objektiv 3: Nikon 70-200mm F2.8 G AF-S VRII ED

2011 var uten tvil et spennende år i Indre Østfold for dette området som strengt tatt ikke er kjent for sitt kulturelle liv opplevde plutselig at en rekke ildsjeler satte alle kluter til. Det var Høstrock, det var Knokkelrock og det var Spydeberg Rock. Samtidig avholdt en rekke band enkeltkonserter og sommeren var strengt tatt krutegod. Men var det en ting som manglet så var det et skikkelig arrangement for de litt eldre som fremfor å finne frem lærbuksa og headbange villt drømte om et skikkelig dansearrangement. I slike tilfeller skal Indre Ø. prise seg lykkelig over at vi har innbyggere som Ronny Bergersen og Tommy Leret for 30 år etter at det sist gang var dans i Askimparken sto plutselig ingen ringere enn Ole Ivars der og jaggu skinte ikke solen også selv om det blåste i overkant friskt.

Denne kvelden kunne imidlertid værgudene puste og pese aldri så mye for med 400 feststemte publikummere pyntet til dans handlet alt om å ha det moro og moro fikk de så vel som oss som jobbet denne kvelden. Ole Ivars har siden oppstarten for noen tiår siden blitt en egen musikalsk institusjon som tilsynelatende mangler evne til å feile. Ved å ta den norske folkesjela på ordet har de opparbeidet seg en backkatalog som nesten utelukkende består av udødelige allsanger bygget over en lest av livsglede og akkurat livsglede skorter det ikke akkurat på hos bandet heller.

I front sto vokalist Tore Halvorsen og gitarist/vokalist William Kristofferson med et klart mantra; selv om de har opplevd å spille for 12 000 mennesker så skulle de slettes ikke slappe av selv om det var “bare” 400 mennesker der. Dette bandet og spesielt disse to herrene har en uvoertruffen scenekarisma som får folket opp fra krakkene og ut på dansegulvet. Til tonene av Nei så tjukk du har blitt, fem gule enker, Kalle med fela, Kongen av campingplassen, Uten trailer’n stopper landet, Fire pils og resten ta et fenalår, og En får væra som en er var det umulig å ikke la seg engasjere; det er allsang, det er livsglede, det er engasjement og når man får det servert fra et band som vet å pleie publikumskontakten kan man strengt tatt ikke ønske så mye mer men det var nettopp det man fikk denne kvelden. Som en bonus fikk vi også servert ingen ringere enn Kai Robert; en av norges desidert beste trompetister og mannen levde så absolutt opp til sitt rykte for her ble det høy gåsehudsfaktor hos undertegnede.

Når dette skrives er det for meg ukjent hvordan det økonomiske resultatet ble, men jeg håper både for arrangøren og publikumet sin del at det gikk med nok pluss – eller så lite minus – at de arrangerer en slik kveld også i 2013. For når man har et flott anlegg som Askimparken til rådighet, baller nok til å hanke inn et fantastisk band som Ole Ivars og attpåtil gjør det for å glede de eldre som ikke orker å dra på utpregede rockefestivaler så fortjener arrangøren et like stort takk som Ole Ivars som ga alle oppmøtte en herlig konsertopplevelse.

Fotografens Notater

Slike dansekvelder er like mye en gylden mulighet som en utfordring for konsertfotografen. På den ene siden starter disse arrangementene tidlig og man kan nyte dagslyset selv om man ikke får fullt utbytte av det flotte scenelyset mens man på den andre siden får tonnevis med bilder i komplett forskjellig stil. Mitt kjære Nikon d3s er fortsatt på reperasjon når dette skrives og Nikon d700 ble således kveldens kamera, men med en hel kveld til rådighet og ikke minst arrangørens velvillighet i forhold til shooting restrictions så var det en gylden anledning til å utnytte The Holy Trinity; Nikon 14-24mm f/2.8, Nikon 24-70mm f/2.8 og Nikon 70-200mm f/2.8.

Innstillingene begynte på ISO200 1/320 f/3.2 og beveget seg opp mot ISO4000 1/200 f/2.8 når mørket senket seg. Danseband som Ole Ivars har en egen lysrigg i toppklasse og de sterke LED-lysene gjorde det både moro og utfordrende å fange atmosfæren, men til gjengjeld hadde de bare halvparten av scenen og når vokalist Tore Halvorsen beveget seg ut på sidene var det i beste falt minimalt med lys.

Denne lille utfordringen var imidlertid en dråpe i havet for gutta er like livate på scenen som de er på plate og er derfor en absolutt fryd å fotografere. Legg så til hundrevis med danseglade publikumere og man som fotograf har en fantastisk aften bak kameraet!